Til Chongqing og Wulong

29.juni 2019 reiser Åse og Anne Gunn hjem igjen og vi begynner etter hvert å forberede oss på å flytte ut av leiligheten i Leshan der vi har bodd i snart ett år . Som vanlig er det mye å ta tak i når man skal flytte. Xuyas mor kommer og hjelper oss med å vaske og rydde, og det er virkelig god hjelp.

Vi tømmer leiligheten for våre ting og pakker det vi ikke skal bruke i kofferter som vi setter hos Xu Mei så lenge.

Vi leielåner bilen til Xu Mei og drar så til Qianwei der vi planlegger å være noen dager hos Xuyas mor og far. Vi har kjøpt flybiletter til Europa den 17. og 18. juli, og vi har tenkt å bruke noen dager på en tur til Yunnan. Dette blir det ikke noe av fordi værutsiktene for det området er dårlige med mye regn og tåke. Så i stedet bestemmer vi oss for å ta en tur til Chongqin og videre til Wulong. Det er en ganske lang tur som vil ta ca. 7 timer hvis vi kjører i ett. Vi deler derfor turen opp og tar et stopp med overnatting i Chongqing før vi kjører videre til Wulong.

Reiseruten Qianwei – Chongqing – WulongSkjermbilde 2020-01-16 kl. 10.57.57.png

IMG_4282.jpeg
Ekte Chongqing Hot Pot ser slik ut – sterk og god!
IMG_4300.jpeg
Utsikt over elva fra hotellvinduet
IMG_4287.jpeg
Chongqing by night – vi tar en spasertur langs elva

Til Bai Gongguan og Zhazi Dong  –  konsentrasjonsleire fra borgerkrigen i Kina.

IMG_4303.jpeg
IMG_4306.jpeg
Koumintangs regler for fangeleiren + portrett av Chiang Kai-shek (Jiǎng Jièshí)
IMG_4307.jpeg
Fangehull og torturkammer
IMG_4308.jpeg
IMG_4309.jpeg
Torturkammer
IMG_4312.jpeg
Emma prøver forhørsstolen
IMG_4314.jpeg
Byen ligger ikke så langt unna
IMG_4319.jpeg
Fangeleiren
IMG_4321.jpeg
Ringmur med vakttårn
IMG_4320.jpeg
Vakttårn

Dagen etter kjører vi østover mot Wulong. Landskapet blir mer og mer kupert og vi kjører gjennom mange fjelltuneller. Veiene er veldig gode, men landskapet kan av og til virke litt kjedelig. Det er nok fordi fjellformasjonene er veldig avrundede her. Ingen spisse fjelltopper, men dalsidene er ganske bratte likevel. Det bor heller ikke så mye folk i disse områdene, og det er ikke så ofte vi treffer på andre biler på veien.

Etter noen timers kjøring ankommer vi Wulong og til et sted som heter Wulongxian der vi finner et hotell hvor vi skal overnatte.

WULONG:

Et stykke utenfor Wulongxian finnes det en dyp canyon som er gravd ut av vannet i karstfjellet. Den overbygges av tre naturlige karstbroer og utgjør et sjeldent geologisk fenomen. Det er også et svært populart reisemål særlig for øko-turister. De tre broene som krysser canyonen heter Tianlong, Qinglong Heilong. Brospennene har en gjennomsnittlig lengde på ca. 200 meter og høyden over canyonbunnen er mer enn 200 meter. Broene er derved de lengste naturlige broer som finnes i Asia.

Lengden av canyonen er 1,5 kilometer og den ble dannet gjennom naturlige geologiske prosesser.

IMG_4324.jpeg
IMG_4326.jpeg
IMG_4327.jpeg
IMG_4328.jpeg
IMG_4331.jpeg
IMG_4343.jpeg
IMG_4347.jpeg
IMG_4349.jpeg
IMG_4352.jpeg
IMG_4364.jpeg
IMG_4357.jpeg
IMG_4365.jpeg

Detaljer om KARST

Karst er landformer som dannes der kjemisk oppløsning dominerer blant de landskapsdannende prosessene.

Karstlandskaper er karakterisert ved en forreven overflate (karren), underjordisk drenering igjennom grotter (karsthuler) til kilder, og ved at landmassen derved undermineres, slik at det dannes traktformede groper i landoverflaten (doliner). De enkelte formelementene i karst, karstformene, kan ha dimensjoner fra noen millimeter (karren) til flere titalls kilometer (poljer).

Karst dannes best i karbonatbergarter og evaporittbergarter (se karstbergarter).

Karst er utbredt over hele jordkloden; omtrent 12 % av all landoverflate består av karbonatbergarter, hvorav nesten alt har utviklet karst. Store befolkningsgrupper bor og lever på karstbergarter, og man regner at ca. 25 % av jordens befolkning tar sitt drikkevann fra karst.

Klassifikasjon

Karst kan klassifiseres både ut fra de strukturgeologiske forhold (holokarst, merokarst, stripekarst), utfra utviklingsgrad, utviklingsbetingelser og klimaforhold (fluviokarst, dolinekarst, cockpit-karst, tårnkarst, glasiokarst, littoralkarst), og utfra aldersmessige forhold (paleokarst).

Holokarst

Holokarst, «ekte» karst utviklet i tykke, homogene kalksteiner. Karstifiseringen går dypt under erosjonsbasis og har velutviklede grottesystemer, doliner og poljer; dreneringen er i hovedsak underjordisk. Betegnelsen ble første gang brukt av karstmorfologen Cvijić i 1893 om kystbeltet med dinarisk karst.

Merokarst

Merokarst, også kalt halvkarst, er dårlig utviklet karst i urene kalksteiner. Karstifiseringen er ikke særlig dyp, og mye av dreneringen foregår på overflaten.

Stripekarst

Kalksteinene opptrer mange steder som tynne lag, slik som marmorlagene gjør mange steder i Nord-Norge. Karstifiseringen er alltid mest intens i kanten av karstområder, slik at disse tynne lagene blir uvanlig sterkt karstifisert. Denne karsttypen er karakteristisk for Norge.

Fluviokarst

Fluviokarst er en type umoden karst hvor deler av dreneringen foregår i dalsystemer på overflaten.

Dolinekarst

Dolinekarst er områder hvor overflatetopografien er preget av doliner.

Polygonkarst

Polygonkarst eller cockpit-karst, består av doliner som er pakket så tett sammen at de går over i hverandre og det dannes koniske hauger i hjørnene mellom dem. Haugene kalles mogoter (sp. ‘høystakk)’.

Tårnkarst og pinakkelkarst

Ved videre utvikling av landskapet, især hvis kalksteinene er massive og tykke, vil dolinene fordypes ned mot erosjonsbasis, og haugene stå igjen som «tårn». I godt utviklet tårnkarst kan relieffet bli 300–400 m, slik en ser det f.eks. i det sørlige Kina.

Glasiokarst

I tidligere nedisete områder vil breenes erosjon og hydrologiske forhold påvirke karstifiseringen. For det første vil eldre karstformer som er mindre enn en viss kritisk størrelse, eroderes vekk, slik at karstifiseringen på en måte starter opp på nytt etter hver glasiasjon. Grotter blir fragmentert og tørrlagt i og med at taket fjernes og erosjonsbasis senkes.

Tempererte breer har et eget grunnvannsystem som vil kunne påtrykkes nærliggende karst og aktivere denne. Selv om subglasialt smeltevann er relativt lite aggressivt (inneholder lite CO2) og samtidig inneholder breslam, vil det i noen tilfeller kunne tære på kalksteinen og danne huler (speleogenese, subglasial).

Littoralkarst

I den marine strandsonen oppstår en sonering som resultat av varierende mekanisk og kjemisk påvirkning fra vannet og bølgene. Ulike habitater for plante- og dyresamfunn som både korroderer og beskytter den underliggende kalksteinen, dannes i disse sonene. Dersom kysten er beskyttet for bølgenes virkning, vil det utvikles et strandhakk, som i noen tilfeller kan være dobbelt, med en nedre del under tidevannsonen. Skarpe former skyldes i stor grad borende organismer eller saltsprut, mens avrundede former dannes der hvor rur og alger dekker oppstikkende overflater.

Paleokarst

Paleokarst er fossilisert, inaktiv karst som er dannet i tidligere geologiske perioder. Paleokarst opptrer ofte som brudd eller diskordanser i geologiske lagrekker og indikerer stadier da kalksteinsområder har vært hevet opp over havnivå i kortere eller lengre tid, for senere å bli dekket av sedimenter. På grunn av sin porøsitet, og at den kan inneholde lett eroderbare sedimenter, er paleokarst også et problematisk og dermed viktig fenomen i ingeniørgeologisk sammenheng, både i forbindelse med stabilitet av fundamenter, og med tetningsproblemer i demningsanlegg og tunneler.

Formelementer i karstlandskapet

Et karstlandskap er en helhet sammensatt av ulike formelementer som er unike, eller spesielt godt utviklet i karst.

Karren

I liten skala (millimeter til noen meter) er karrenformer dominerende og karakteristisk for karst.

Strømskåler

I tillegg til karren vil man i bekkeleier (canyoner) og i grotter få dannet såkalte strømskåler, som kan sammenlignes med strømrifler i fast fjell. De dannes der hvor turbulent, aggressivt vann strømmer over en oppløselig bergoverflate.

Doliner

Man anser at den karakteristiske landformen i karst er doliner, dvs. lukkede forsenkninger som skyldes sammensynkning av overflaten.

Tørre og blinde daler

Bekkeløp ender gjerne i en nedløpsdoline (streamsink), og dalformen kalles da en blind dal, dvs. dalen ender blindt nedstrøms. Daler med bekkeløp som har sin opprinnelse i kilder, danner sekkedaler, dvs. de ender blindt i oppstrøms retning. I områdene mellom blinde daler og sekkedaler finner en ofte tørre daler, dvs. daler som aldri eller meget sjelden fører vann, og i så tilfelle bare under ekstreme flommer.

Poljer

Poljer er store, lukkede forsenkninger med flat bunn og løsmassedekke. Poljer dannes der hvor strukturgeologiske forhold tvinger grunnvannet opp eller over en terskel, som f.eks. forkastningslinjer eller bergartsgrenser. I disse områdene akkumuleres fluviale sedimenter. Sedimentene isolerer underlaget mot korrosjon, slik at poljen utvikler seg lateralt. Erosjonsrester kan stå opp som enkeltstående, høystakkformede hauger (hums). I kanten av poljene finnes kilder som avgir vann til bekke- og elveløp som igjen forsvinner i sluk (ponorer). I flomperioder settes poljene helt eller delvis under vann. Sammen med store, alluvierte doliner er de ofte de eneste dyrkbare områder i karst.

Underjordiske landformer

Langs de underjordiske vannlederne utvikles grotter, se karsthuler. Karsthuler inneholder sedimenter, fossiler (se knokkelhuler) og dryppstein, eller speleothemer.

Karsthydrologi og karstakviferer

Karstsystemet som vannførende formasjon kalles karstakvifer.

Karstakviferene består i stor grad av åpne kanaler som hydraulisk sett fungerer som et rørsystem, og som står i direkte kontakt med avrenningen på overflaten. Vannivået i karstakviferer varierer derfor sterkt i takt med nedbør og avrenningsforhold, og det er minimal filtrering og selvrensing av grunnvannet i karst.

Selv om karstakviferer kan gi mye vann, er vannkvaliteten i noen tilfeller sesongavhengig og nesten alltid meget følsom for forurensning. Kloakkavløp, sigevann fra siloer og søppelfyllinger o.l. vil raskt spre seg i en karstakvifer og ødelegge den som drikkevannsmagasin.

Karsthydrologiske metoder

Undersøkelser av karstakviferer foregår mest ved hjelp av såkalte kildestudier hvor en måler den tidsavhengige variasjonen av vannføring og kjemisk sammensetning i karstkilder og sammenligner med nedbørsdata, snøsmelting m.m.

En annen viktig undersøkelsesteknikk i karsthydrologi er såkalte tracer- eller sporingsstoffundersøkelser. Et sporingsstoff (tracersubstans), gjerne et fluorescerende fargestoff som fluorescein eller rhodamin, tilsettes i et nedløp eller borehull, hvoretter ulike kilder prøvetaes regelmessig og analyseres med hensyn på sporingsstoffet.

Karstkilder

Karstkilder inndeles i en rekke ulike typer, avhengig av geologiske strukturforhold, og om vannet kommer ut under trykk eller ikke. Vaucluse-kilder er kilder fra bathyfreatiske grotter (jfr. karsthuler), og kommer opp igjennom en enkelt, brønnformet kanal fra store dyp.

Artesiske kilder er kilder som har sitt utspring i et punkt som ligger lavere enn det generelle grunnvannsspeilet, slik at vannet kommer ut under trykk, i noen tilfeller som en naturlig fontene.

Pulserende og periodiske kilder skyldes at de bakenforliggende kanalene danner hevertsystemer og reservoarer som tømmer seg periodisk.

Under de store istidene sank nivået i havene 100–200 m, og kilder som utviklet seg i disse periodene, ligger under havets nivå i dag. Dersom de ikke ligger for dypt, kan de fortsatt avgi vann som submarine kilder, se Råggejavri-Raigi.

Subkutan karst

De øvre 1–5 m av karstoverflaten er meget mer intensivt karstifisert enn dypere ned, noe som er koblet til den sterkt korroderende virkningen som jordsmonn og plantedekke har på kalkstein. Denne øvre, sterkt porøse sonen kalles den subkutane sonen og har stor hydrologisk betydning, bl.a. er den sterkt medvirkende til dannelsen av doliner.

Pseudokarst

Også andre bergarter enn de typiske karstbergarter kan utvikle karstlignende topografi. Dette kalles ved en fellesbetegnelse for falsk karst, eller pseudokarst.

Silikatkarst

Silikatkarst er oppløsnings- og forvitringsformer utviklet på silikatbergarter som kvartsitt, granitt og granodioritt. Slike former er best utviklet i tropiske strøk, og formene inkluderer karrenformer som f.eks. store rennekarren.

Vulkanokarst

Tyntflytende (pahoehoe) lava som strømmer nedover skråninger, vil etter hvert størkne på overflaten, mens det fremdeles strømmer flytende lava inni. Dersom det går hull på dette skallet, vil den flytende lavaen renne ut, og etterlate seg tunnelformede lavagrotter. Senere prosesser kan få huletaket til å styrte inn, slik at det dannes kollapsdoliner og sjakter, og landskapet får et visst «karst»-preg.

Brekarst

Nedsmelting av stagnerende bre-is har mange likhetstrekk med karstifisering. Bresprekkene smelter ut og danner store grikes, avrenningen går underjordisk og danner grotter som ofte har velutviklede meandere og strømskåler. Mange bretunger på Svalbard har slik topografi.

Termokarst

Lokal nedbrytning av permafrost fører til dannelse av lukkede forsenkninger.

IMG_4373.jpeg
IMG_4375.jpeg
IMG_4384.jpeg
IMG_4386.jpeg
IMG_4388.jpeg
IMG_4390.jpeg
IMG_4399.jpeg
IMG_4402.jpeg
IMG_4406.jpeg
IMG_4411.jpeg
IMG_4417.jpeg
IMG_4418.jpeg
A33F54A0-82A9-4BB9-A42B-A40BA441029A_1_105_c.jpeg
657CF57C-366B-4C0D-82B6-7556E116FE65_1_105_c.jpeg
7C60679B-09BE-4081-BA7B-018E49FB621D_1_105_c.jpeg
IMG_4426.jpeg
IMG_4427.jpeg
IMG_4431.jpeg
IMG_4438.jpeg
3713A821-A56F-4845-963D-C59F0F1036F6_1_201_a.jpeg
IMG_4450.jpeg
8CCA8299-D2B1-4497-99FF-9A41CEAB4FEF_1_105_c.jpeg
601D1508-D592-4725-BA90-F4C1D6E870C4_1_105_c.jpeg
0954142F-3C36-4941-A908-CE859590592E_1_105_c.jpeg
D7D680FF-DE9C-4F59-B8D2-2B0ED27C0E68_1_105_c.jpeg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s