Vi har planlagt å være hos Irmchan og Bernd noen dager før de kjører oss videre hjem, og vi benytter tiden her til å dra rundt i området og besøke forskjellige steder.
Først drar vi til Lindow; en dorf som ligger noen kilometer vestover fra Zabelsdorf. Vi stopper ved en liten innsjø – Wutzsee – og tar en vandrertur langs stiene rundt sjøen. Vandrervegen starter i sentrum av Lindow og fører umiddelbart over områdene til et gammelt kloster. Det er gråvær og regn denne dagen, men fin temperatur så det blir en hyggelig tur.
Informasjonstavle ved inngangen til vandrervegenEmma og BerndBØØ! – Irmchen skremmer EmmaBernd og Irmchen finner ut at de vil bade i sjøenEmma er litt skeptisk til å kle av segXuya rett utenfor LindowWutzsee skulptur – Den hvite nonne
Degen etter går turen til Heimattierpark som ligger utenfor Neuruppin. Dette er en naturpark som huser en hel del dyr som ellers lever fritt i skogene her i Brandenburg.
VaskebjørnerNøff – nøff!!Små ugleungerUlvene har eget bur. I de senere årene har ulvebestanden i Tyskland vokst kraftigHerr VillsvinOg noen av familien hansEmma blir venner med dåhjorteneXuya vil også prøve
Dagen etter – 24. juli – er det fortsatt flott vær med blå himmel og vi leier en husbåt i Zehdenick og drar på tur langs kanalene – Havel.
Småbåthavna i ZehdenickHer ligger det mange slags båter. F.eks. et lite hus på en flåte.Turen langs Havel går på blikkstille vannDet er flere enn oss som er på tur. Ganske stor trafikkEmma får prøve seg som styrmannOg Xuya er UtkikkLangs bredden svømmer et svanepar med halvvoksne ungerBurgwall – Her passerer vi mange koslige sommerhus som ligger på rekke og rad langs bredden av HavelVi kommer til Grosser Kuhwall See – og her hopper Emma og Irmchen i vannet!
Vannet er deilig og vi blir her i mange timer.
Emma og BerndUnna vei – Her kommer jeg!!Xuya, Emma og Bernd
Utpå ettermiddagen tøffer vi inn til en restaurant som ligger ved en av slusene i Havel – ved Templin. Her spiser vi og drikker litt øl – og Emma prøver å bli kjent med et esel som beiter langs kanalen.
Utpå kvelden får vi en fin solnedgang!
Vi finner oss ei rolig vik og ankrer opp båten for natta. Vi har med oss mat og etter et avslappende kveldsmåltid går vi til sengs. Båten har 2 kahytter og Emma, Xuya og jeg sover i den fremre mens Irmchen og Bernd benytter den bakre kahytten.
Neste dag med samme flotte været! Og det blir mer bading.
Også uten badebukse!
Utpå ettermiddagen finner vi ut at nå kan det greie seg med bading og vi setter kursen tilbake til Zehdenick.
Emma har overtatt rollen som Utkikk.
Om kvelden etter at vi vel er kommet tilbake igjen til Zabelsdorf, går vi til stedets gravkapell som ligger like ved, der vi besøker graven til Chora; Bernds søster som døde av kreft noen måneder tidligere.
Her ligger også Bernds mor; Ingeborg – og far; Hans Joachim.
Neste dag; 26.juli – drar vi til Evy og Klaus igjen. De har bl.a. en hest på gården sin og Emma har så lyst til å prøve å ri litt på den.
For sikkerhets skyld vil Klaus leie hesten mens Emma rir.Bernd får overta fordi Klaus ble sliten til slutt. Han er jo godt over 80 år nå.Hallo Hest! Synes du det er gøy?
Etter flere timer hos Evy og Klaus drar vi tilbake igjen til Zabelsdorf og om kvelden tar vi en spasertur langs Grosser Wentowsee som ligger like utenfor Zabelsdorf. Fin kveldsstemning i solnedgangen ved sjøen.
Aftenstemning ved Grosser Wentowsee
Neste dag gjør vi en vandrertur rundt Huwenowsee. Og da må det bades litt igjen.
Her er det også herlig badevann!Slike sjøer er det mange av i dette områdetEmma konsentrerer seg og skal stupe. Bernd prøver å distrahere.Fin strekke i bena.ET PERFEKT STUP!!Vi fortsetter langs sjøen som er omkranset av store bøketrærEmma blir liten i sammenligning
Vi befinner oss i STECHLIN-RUPPINER LAND som er en naturpark
Ved sjøen ligger også Schloss Meseberg
Schloss Meseberg
Slottet ligger idyllisk til ved vannkanten og med en stor plen rundt. Emma er slett ikke lei av å bade ennå, så hun springer straks ned til badebrygga. Der er det mange andre også som er her for å bade.
Neste dag er det blitt 28. juli og det er dags for å sette kursen hjemover. Vi pakker sakene våre inn i bilen til Bernd og så bærer det nordover i retning Rostock. Det er ca. 3 timers kjøring dit, men været er flott med sol fra en skyfri himmel så det blir en fin tur.
Fremme i byen Rostock er det fremdeles flere timer til ferga over til Trelleborg i Sverige skal gå, så vi bruker tida til å se oss litt rundt i gatene langs havna. Det blir også tid til en matbit på en restaurant.
Gøy å bade litt i fontenenSå kommer ferga
Fergeturen tilbringes i lugaren så den er det ikke så mye å fortelle om. Tidlig neste morgen anløper vi Trelleborg havn og herfra går det nesten uten stans helt frem til grensen der vi stopper i Nordby for å handle diverse matvarer som vi skal ha med oss hjem.
Endelig er vi hjemme igjen og vi overtar huset fra dem som har bodd der til leie mens vi var borte 1 ÅR I KINA.
17. juli kommer jeg til Frankfurt og overnatter på et enkelt hotell ved flyplassen. Morgenen etterpå kommer Emma og Xuya med et annet fly. Mens jeg reiste via Beijing til Framkfurt, så reiste de via Hanoi. Det ble slik fordi mens jeg kunne kjøpe tur-retur bilett da jeg var i Norge i mai, så var det mye dyrere for dem å kjøpe en-veis bilett til Frankfurt fra Kina. Det billigste alternativet for dem viste seg å være å reise via Hanoi, og det var også det gunstigste fordi Vietnam Airlines godtok mer bagasje pr. passasjer.
Første stopp blir altså Frankfurt og etter at Emma og Xuya har ankommet, drar vi til sentrum hvor vi tar inn på et hotell som ligger like ved hovedjernbanestasjonen.
Vi går en tur langs elva Main i Frankfurt. Her står vi oppe på ei fin klinknaglet stålbru som går over elva MainEmma ser litt trøtt ut.Like ved hotellet
Etter en ganske lang spasertur rundt i byen går vi tilbake til hotellet for å slappe av litt. Det er en god del folk ute og spaserer, men vi finner ikke noe som er så veldig interessant å kikke på.
Vel framme igjen på hotellet og etter å ha drukket litt brus og kaffe begynner brannalarmen plutselig å ule og vi skynder oss ut sammen med de andre gjestene på hotellet.
Utenfor hotellet blir vi stående på fortauet men ingen synes å vite eksakt hvorfor alarmen begynte å ule. Imidlertid kommer en brannbil og en følgebil ganske kjapt og stopper rett utenfor hotellet.
Plutselig går brannalarmen og vi må ut. Der står brannbilenBrannbilen kommer – Teddy er reddet!
Hotellet gir oss svært sparsomt med informasjon om hva som foregår, men etter hvert virker det som om man har fått oversikt over situasjonen, og folk begynner å sige inn igjen. Så da siger vi også inn igjen og går til rommet vårt.
Ingen skade skjedd altså og det var jo litt betryggende at brannvesenet var så hurtig på plass.
Vi er ganske trøtte, så det brir ikke så my vi finner på å gjøre denne dagen. Om kvelden går Emma og jeg en tur ut for å finne noe å spise. Xuya er ikke sulten og blir på rommet. Vi beveger oss rundt i områdene rundt jernbanestasjonen og ut fra det klientellet som går og sitter rundt i gatene og smugene, skjønner vi at dette nok er et ganske belastet område. Noen sprøytespisser som slenger rundt og hvordan menneskene her er kledd og hvordan de oppfører seg, bekrefter dette inntrykket. Inne på selve jernbanestasjonen er det imidlertid greit og vi finner oss en bra restaurant der vi kjøper oss en stor pizza på deling.
Etter å ha spist ferdig skynder vi oss tilbake til hotellet igjen. Vi er ikke så lystne på å gå rundt i disse gatene. Man vet aldri hva som kan skje.
Neste morgen kommer Irmchen og Bernd og henter oss. De venter på oss nede i resepsjonen, og vi laster opp vårt pikk-pakk og så kjører vi til Niederberg like ved Aschaffenburg, hvor Katrin, deres eldste datter, bor sammen med sin familie.
De har 2 barn og bor i et nytt hus som Bernd har hjulpet dem mye med å bygge. Utenfor huset har de anlagt en fin uteplass der vi bl.a. spiste frokost men vi hørte på hønene som klukket i hønsehuset rett ved siden av. Rundt huset er det en relativt romslig hage.
Like ved huset renner elva Main forbi og sammen med Irmchen og Bernd går vi en lengre spasertur i områdene langs elva.
Vi tar også en biltur et lite stykke sørover til en liten by som heter Obernburg der vi kikker rundt på et marked der det selges diverse saker – et slags loppemarked – og etterpå går vi en runde i sentrum av byen.
Byporten inn til Altstadt ObernburgTypisk bindingsverkshus
Tårn i den gamle bymurenBlomsterbarnaHer ser vi inn i veggkonstruksjonenBernd og Xuya i det lille kapelletFra 1595
Etter knappe 2 dager hos Katrin reiser vi videre østover til Zabelsdorf hvor Irmchen og Bernd bor.
Reiseruten fra Niedernberg til Zabelsdorf
Vi kjører gjennom Fulda og videre forbi Jena, mellom Leipzig og Halle – passerer Potsdam og Berlin – og frem til Zabelsdorf.
Noe av det første vi gjør er å dra innom Klaus og Evy for å hilse på dem. Det er lenge siden vi har sett dem nå, men de ser omtrent like dan ut som de alltid har gjort. De bor på en liten gård et stykke utenfor Zabelsdorf.
Bernd stopper ved en solsikkeåker og plukker noen flotte solsikker som han tar med hjem til Klaus og EvyGården ligger fint til omgitt av store åkrer
Da vi kommer dit har de besøk. Evy har geburtsdag og vi blir invitert til å være med. Vi samles etter hvert rundt noen bord de har plassert under noen trær i hagen foran huset. De andre er slektninger av Evy og Klaus samt noen kunstnervenner av Evy. Evy har drevet med maling tidligere og har hatt utstillinger bl.a. i Gransee.
Evy og IrmchenIrmchen og BerndNoen av gjestene
Etter å ha vært hos Evy og Klaus noen timer drar vi hjem til Zabelsdorf.
Så er det rett før vi begynner reisen hjemover igjen. Vi tar farvell med Xuyas foreldre, HuaHua og JuanJuan i Qin Wei.
HuaHua inviterer på en flott lunsj på en bra restaurant like ved hotellet der vi har bodd.
Vi reiser til Leshan og ei venninne av Xuya; XX, ber oss på middag på en fin restaurant. Det serveres mye god mat og etter middagen går alle innom en bar på veien tilbake til hotellet der vi skal overnatte.
XX og mannen hennes sammen med EmmaWanyean, mann og sønn, XX og samboeren samt YY og kona hans.干杯 – Gànbēi!
17. og 18. juni 2019 vender vi nesene mot Europa igjen.
8.juli 2019 og vi er tilbake i Qianwei etter en lang kjøretur fra Wulong og forbi Chongqing på tilbakeveien. Ikke innom byen denne gangen. Vi valgte å kjøre hele strekningen uten overnatting. Veiene er jo veldig bra, så det går egentlig fint å kjøre så langt.
HuaHua og Juan Juan er også kommet til Qianwei, så det blir litt trangt å bo hos foreldrene til Xuya. Derfor blir det til at vi bor på hotell de siste dagene før vi skal reise hjem. Det er midtsommer og egentlig ganske varmt om dagene.
En dag blir vi med noen naboer for å se på deres jordbruksområde som ligger like i utkanten av QianWei – ikke langt fra elva Min.
Der får Xuya noen maiskolber som vi kan ha til middag.Her dyrkes de også bønnerOg mais selvfølgelingSlik vokser peanøtter
En dag inviterer Dengzhoumei og mannen hennes oss på lunsj på en restaurant i byen.
Hele familien er med sammen med Zeijienyoung
Noen dager senere drar vi en tur tilbake til Leshan. Vi hadde lånt bilen til Xoumei så vi skaffer den tilbake.
Xuya er blitt kjent med et par som bor i Narvik. Han jobber for Universitetet i Nord Norge og hun studerer ingeniørfag og skal ta en mastergrad neste år. Han kommer fra Hangzhou mens hun er fra Leshan. Det viser seg at de er på ferie i Kina mens vi er her og vi benytter anledningen til å møte dem på et kjøpesenter i Leshan. De inviterer selvfølgelig på lunsj og det blir et hyggelig møte.
Vi drar til Leshan og møter paret fra Narvik på et kjøpesenter i byen.Hun kaller seg TingTing.
29.juni 2019 reiser Åse og Anne Gunn hjem igjen og vi begynner etter hvert å forberede oss på å flytte ut av leiligheten i Leshan der vi har bodd i snart ett år . Som vanlig er det mye å ta tak i når man skal flytte. Xuyas mor kommer og hjelper oss med å vaske og rydde, og det er virkelig god hjelp.
Vi tømmer leiligheten for våre ting og pakker det vi ikke skal bruke i kofferter som vi setter hos Xu Mei så lenge.
Vi leielåner bilen til Xu Mei og drar så til Qianwei der vi planlegger å være noen dager hos Xuyas mor og far. Vi har kjøpt flybiletter til Europa den 17. og 18. juli, og vi har tenkt å bruke noen dager på en tur til Yunnan. Dette blir det ikke noe av fordi værutsiktene for det området er dårlige med mye regn og tåke. Så i stedet bestemmer vi oss for å ta en tur til Chongqin og videre til Wulong. Det er en ganske lang tur som vil ta ca. 7 timer hvis vi kjører i ett. Vi deler derfor turen opp og tar et stopp med overnatting i Chongqing før vi kjører videre til Wulong.
Reiseruten Qianwei – Chongqing – Wulong
Ekte Chongqing Hot Pot ser slik ut – sterk og god!Utsikt over elva fra hotellvinduet Chongqing by night – vi tar en spasertur langs elva
Til Bai Gongguan og Zhazi Dong – konsentrasjonsleire fra borgerkrigen i Kina.
Koumintangs regler for fangeleiren + portrett av Chiang Kai-shek (Jiǎng Jièshí)Fangehull og torturkammerTorturkammerEmma prøver forhørsstolenByen ligger ikke så langt unnaFangeleirenRingmur med vakttårnVakttårn
Dagen etter kjører vi østover mot Wulong. Landskapet blir mer og mer kupert og vi kjører gjennom mange fjelltuneller. Veiene er veldig gode, men landskapet kan av og til virke litt kjedelig. Det er nok fordi fjellformasjonene er veldig avrundede her. Ingen spisse fjelltopper, men dalsidene er ganske bratte likevel. Det bor heller ikke så mye folk i disse områdene, og det er ikke så ofte vi treffer på andre biler på veien.
Etter noen timers kjøring ankommer vi Wulong og til et sted som heter Wulongxian der vi finner et hotell hvor vi skal overnatte.
WULONG:
Et stykke utenfor Wulongxian finnes det en dyp canyon som er gravd ut av vannet i karstfjellet. Den overbygges av tre naturlige karstbroer og utgjør et sjeldent geologisk fenomen. Det er også et svært populart reisemål særlig for øko-turister. De tre broene som krysser canyonen heter Tianlong, Qinglong Heilong. Brospennene har en gjennomsnittlig lengde på ca. 200 meter og høyden over canyonbunnen er mer enn 200 meter. Broene er derved de lengste naturlige broer som finnes i Asia.
Lengden av canyonen er 1,5 kilometer og den ble dannet gjennom naturlige geologiske prosesser.
Detaljer om KARST
Karst er landformer som dannes der kjemisk oppløsning dominerer blant de landskapsdannende prosessene.
Karstlandskaper er karakterisert ved en forreven overflate (karren), underjordisk drenering igjennom grotter (karsthuler) til kilder, og ved at landmassen derved undermineres, slik at det dannes traktformede groper i landoverflaten (doliner). De enkelte formelementene i karst, karstformene, kan ha dimensjoner fra noen millimeter (karren) til flere titalls kilometer (poljer).
Karst dannes best i karbonatbergarter og evaporittbergarter (se karstbergarter).
Karst er utbredt over hele jordkloden; omtrent 12 % av all landoverflate består av karbonatbergarter, hvorav nesten alt har utviklet karst. Store befolkningsgrupper bor og lever på karstbergarter, og man regner at ca. 25 % av jordens befolkning tar sitt drikkevann fra karst.
Klassifikasjon
Karst kan klassifiseres både ut fra de strukturgeologiske forhold (holokarst, merokarst, stripekarst), utfra utviklingsgrad, utviklingsbetingelser og klimaforhold (fluviokarst, dolinekarst, cockpit-karst, tårnkarst, glasiokarst, littoralkarst), og utfra aldersmessige forhold (paleokarst).
Holokarst
Holokarst, «ekte» karst utviklet i tykke, homogene kalksteiner. Karstifiseringen går dypt under erosjonsbasis og har velutviklede grottesystemer, doliner og poljer; dreneringen er i hovedsak underjordisk. Betegnelsen ble første gang brukt av karstmorfologen Cvijić i 1893 om kystbeltet med dinarisk karst.
Merokarst
Merokarst, også kalt halvkarst, er dårlig utviklet karst i urene kalksteiner. Karstifiseringen er ikke særlig dyp, og mye av dreneringen foregår på overflaten.
Stripekarst
Kalksteinene opptrer mange steder som tynne lag, slik som marmorlagene gjør mange steder i Nord-Norge. Karstifiseringen er alltid mest intens i kanten av karstområder, slik at disse tynne lagene blir uvanlig sterkt karstifisert. Denne karsttypen er karakteristisk for Norge.
Fluviokarst
Fluviokarst er en type umoden karst hvor deler av dreneringen foregår i dalsystemer på overflaten.
Dolinekarst
Dolinekarst er områder hvor overflatetopografien er preget av doliner.
Polygonkarst
Polygonkarst eller cockpit-karst, består av doliner som er pakket så tett sammen at de går over i hverandre og det dannes koniske hauger i hjørnene mellom dem. Haugene kalles mogoter (sp. ‘høystakk)’.
Tårnkarst og pinakkelkarst
Ved videre utvikling av landskapet, især hvis kalksteinene er massive og tykke, vil dolinene fordypes ned mot erosjonsbasis, og haugene stå igjen som «tårn». I godt utviklet tårnkarst kan relieffet bli 300–400 m, slik en ser det f.eks. i det sørlige Kina.
Glasiokarst
I tidligere nedisete områder vil breenes erosjon og hydrologiske forhold påvirke karstifiseringen. For det første vil eldre karstformer som er mindre enn en viss kritisk størrelse, eroderes vekk, slik at karstifiseringen på en måte starter opp på nytt etter hver glasiasjon. Grotter blir fragmentert og tørrlagt i og med at taket fjernes og erosjonsbasis senkes.
Tempererte breer har et eget grunnvannsystem som vil kunne påtrykkes nærliggende karst og aktivere denne. Selv om subglasialt smeltevann er relativt lite aggressivt (inneholder lite CO2) og samtidig inneholder breslam, vil det i noen tilfeller kunne tære på kalksteinen og danne huler (speleogenese, subglasial).
Littoralkarst
I den marine strandsonen oppstår en sonering som resultat av varierende mekanisk og kjemisk påvirkning fra vannet og bølgene. Ulike habitater for plante- og dyresamfunn som både korroderer og beskytter den underliggende kalksteinen, dannes i disse sonene. Dersom kysten er beskyttet for bølgenes virkning, vil det utvikles et strandhakk, som i noen tilfeller kan være dobbelt, med en nedre del under tidevannsonen. Skarpe former skyldes i stor grad borende organismer eller saltsprut, mens avrundede former dannes der hvor rur og alger dekker oppstikkende overflater.
Paleokarst
Paleokarst er fossilisert, inaktiv karst som er dannet i tidligere geologiske perioder. Paleokarst opptrer ofte som brudd eller diskordanser i geologiske lagrekker og indikerer stadier da kalksteinsområder har vært hevet opp over havnivå i kortere eller lengre tid, for senere å bli dekket av sedimenter. På grunn av sin porøsitet, og at den kan inneholde lett eroderbare sedimenter, er paleokarst også et problematisk og dermed viktig fenomen i ingeniørgeologisk sammenheng, både i forbindelse med stabilitet av fundamenter, og med tetningsproblemer i demningsanlegg og tunneler.
Formelementer i karstlandskapet
Et karstlandskap er en helhet sammensatt av ulike formelementer som er unike, eller spesielt godt utviklet i karst.
Karren
I liten skala (millimeter til noen meter) er karrenformer dominerende og karakteristisk for karst.
Strømskåler
I tillegg til karren vil man i bekkeleier (canyoner) og i grotter få dannet såkalte strømskåler, som kan sammenlignes med strømrifler i fast fjell. De dannes der hvor turbulent, aggressivt vann strømmer over en oppløselig bergoverflate.
Doliner
Man anser at den karakteristiske landformen i karst er doliner, dvs. lukkede forsenkninger som skyldes sammensynkning av overflaten.
Tørre og blinde daler
Bekkeløp ender gjerne i en nedløpsdoline (streamsink), og dalformen kalles da en blind dal, dvs. dalen ender blindt nedstrøms. Daler med bekkeløp som har sin opprinnelse i kilder, danner sekkedaler, dvs. de ender blindt i oppstrøms retning. I områdene mellom blinde daler og sekkedaler finner en ofte tørre daler, dvs. daler som aldri eller meget sjelden fører vann, og i så tilfelle bare under ekstreme flommer.
Poljer
Poljer er store, lukkede forsenkninger med flat bunn og løsmassedekke. Poljer dannes der hvor strukturgeologiske forhold tvinger grunnvannet opp eller over en terskel, som f.eks. forkastningslinjer eller bergartsgrenser. I disse områdene akkumuleres fluviale sedimenter. Sedimentene isolerer underlaget mot korrosjon, slik at poljen utvikler seg lateralt. Erosjonsrester kan stå opp som enkeltstående, høystakkformede hauger (hums). I kanten av poljene finnes kilder som avgir vann til bekke- og elveløp som igjen forsvinner i sluk (ponorer). I flomperioder settes poljene helt eller delvis under vann. Sammen med store, alluvierte doliner er de ofte de eneste dyrkbare områder i karst.
Underjordiske landformer
Langs de underjordiske vannlederne utvikles grotter, se karsthuler. Karsthuler inneholder sedimenter, fossiler (se knokkelhuler) og dryppstein, eller speleothemer.
Karsthydrologi og karstakviferer
Karstsystemet som vannførende formasjon kalles karstakvifer.
Karstakviferene består i stor grad av åpne kanaler som hydraulisk sett fungerer som et rørsystem, og som står i direkte kontakt med avrenningen på overflaten. Vannivået i karstakviferer varierer derfor sterkt i takt med nedbør og avrenningsforhold, og det er minimal filtrering og selvrensing av grunnvannet i karst.
Selv om karstakviferer kan gi mye vann, er vannkvaliteten i noen tilfeller sesongavhengig og nesten alltid meget følsom for forurensning. Kloakkavløp, sigevann fra siloer og søppelfyllinger o.l. vil raskt spre seg i en karstakvifer og ødelegge den som drikkevannsmagasin.
Karsthydrologiske metoder
Undersøkelser av karstakviferer foregår mest ved hjelp av såkalte kildestudier hvor en måler den tidsavhengige variasjonen av vannføring og kjemisk sammensetning i karstkilder og sammenligner med nedbørsdata, snøsmelting m.m.
En annen viktig undersøkelsesteknikk i karsthydrologi er såkalte tracer- eller sporingsstoffundersøkelser. Et sporingsstoff (tracersubstans), gjerne et fluorescerende fargestoff som fluorescein eller rhodamin, tilsettes i et nedløp eller borehull, hvoretter ulike kilder prøvetaes regelmessig og analyseres med hensyn på sporingsstoffet.
Karstkilder
Karstkilder inndeles i en rekke ulike typer, avhengig av geologiske strukturforhold, og om vannet kommer ut under trykk eller ikke. Vaucluse-kilder er kilder fra bathyfreatiske grotter (jfr. karsthuler), og kommer opp igjennom en enkelt, brønnformet kanal fra store dyp.
Artesiske kilder er kilder som har sitt utspring i et punkt som ligger lavere enn det generelle grunnvannsspeilet, slik at vannet kommer ut under trykk, i noen tilfeller som en naturlig fontene.
Pulserende og periodiske kilder skyldes at de bakenforliggende kanalene danner hevertsystemer og reservoarer som tømmer seg periodisk.
Under de store istidene sank nivået i havene 100–200 m, og kilder som utviklet seg i disse periodene, ligger under havets nivå i dag. Dersom de ikke ligger for dypt, kan de fortsatt avgi vann som submarine kilder, se Råggejavri-Raigi.
Subkutan karst
De øvre 1–5 m av karstoverflaten er meget mer intensivt karstifisert enn dypere ned, noe som er koblet til den sterkt korroderende virkningen som jordsmonn og plantedekke har på kalkstein. Denne øvre, sterkt porøse sonen kalles den subkutane sonen og har stor hydrologisk betydning, bl.a. er den sterkt medvirkende til dannelsen av doliner.
Pseudokarst
Også andre bergarter enn de typiske karstbergarter kan utvikle karstlignende topografi. Dette kalles ved en fellesbetegnelse for falsk karst, eller pseudokarst.
Silikatkarst
Silikatkarst er oppløsnings- og forvitringsformer utviklet på silikatbergarter som kvartsitt, granitt og granodioritt. Slike former er best utviklet i tropiske strøk, og formene inkluderer karrenformer som f.eks. store rennekarren.
Vulkanokarst
Tyntflytende (pahoehoe) lava som strømmer nedover skråninger, vil etter hvert størkne på overflaten, mens det fremdeles strømmer flytende lava inni. Dersom det går hull på dette skallet, vil den flytende lavaen renne ut, og etterlate seg tunnelformede lavagrotter. Senere prosesser kan få huletaket til å styrte inn, slik at det dannes kollapsdoliner og sjakter, og landskapet får et visst «karst»-preg.
Brekarst
Nedsmelting av stagnerende bre-is har mange likhetstrekk med karstifisering. Bresprekkene smelter ut og danner store grikes, avrenningen går underjordisk og danner grotter som ofte har velutviklede meandere og strømskåler. Mange bretunger på Svalbard har slik topografi.
Termokarst
Lokal nedbrytning av permafrost fører til dannelse av lukkede forsenkninger.